Denne låta her skriver seg fanken ikke selv. Noen sanger ramler bokstavlig talt ut av gitaren og ned på arket. De låtene som føles som de alltid har vært, som jeg alltid har hørt, som bare trenger litt blyanthjelp for å bli til. Det er de lette. Denne er IKKE sånn. Denne her, som jeg tror heter Sorgenfri, er en låt jeg bare hører i det fjerne. Den er fremdeles på avstand, men den høres fin ut. Jeg vet sånn cirka hvordan den går, men ett år har gått siden jeg åpnet i Em, C og G med ordene; “så din trøtte kropp, den sa ikke et steg til” Etter det har det vært, uten overdrivelse, bortimot hundre forskjellige løsning på hvordan komme seg til finalen som jeg tror må bli ei bru av noe slag, også det temaet i Em, C og G Til slutt. Tror jeg. Det vil vise seg når jeg får den litt nærmere.
