“Det er lett å la være å høre etter. Å tro at alt er sagt før. Kjærlighet, ensomhet og savn har vært beskrevet så bra, så mange ganger, at det umulig kan fortelles på en ny måte nå igjen. Vi lar (spesielt den engelske) rituallyrikken strømme gjennom ørene som en del av orkesteret. Men det er vanskelig å stenge Erlend Ropstad ute…”
